Kulturminner

Kulturminneloven definerer et kulturminne slik i § 2:

Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.  Med kulturmiljø menes området hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng.

Et kulturmiljø er et område der flere kulturminner inngår i en større sammenheng, som et område i en by, en setergrend, et fiskevær eller et industriområde med fabrikker, infrastruktur og boliger.
Også naturelement med kulturhistorisk verdi kan være en del av et kulturmiljø.

De kulturminnene som er fra før 1537, og samiske kulturminner fra 1917 og eldre er automatisk freda.  Det vil si at det ikke er lov å skade, ødelegge eller skjemme de.  Andre kulturminner kan fredes gjennom særskilte vedtak.

Bygninger og bygningsmiljøer kan være formelt fredet etter kulturminneloven eller formelt vernet etter plan- og bygningsloven.  I tillegg kan bygninger og miljøer være registrert som verneverdige av kommunen.

En fredning er den strengeste form for vern.  Fredning innebærer at inngrep/endringer på kulturminet, som går ut over vanlig vedlikehold, må godkjennes av myndighetene.  Det er kulturminneloven som benyttes ved fredning av kulturminner.  Freda kulturminner kan være vedtaksfredet eller automatisk fredet:

Et vedtaksfredet kulturminne er fredet gjennom særskilt vedtak for det enkelte kulturminnet.

Et automatisk fredet kulturminne er fredet direkte gjennom kulturminneloven uten særskilt vedtak.

Disse kulturminnene er automatisk fredet:

• Faste kulturminner fra før reformasjonen år 1537
• Samiske kulturminner fra år 1917 eller eldre
• erklærte stående byggverk med opprinnelse fra perioden 1537 - 1649
• faste og løse kulturminner på Svalbard fra før 1946

Fredet:
Fredning er den strengeste formen for vern.  Et kulturminne kan enten være automatisk fredet etter kulturminneloven eller fredet gjennom eget vedtak.  Når det kulturminne er fredet er det lover som styrer hvilke tiltak som kan gjennomføres.

Vernet:
Et vernet kulturminne har som oftest blitt vernet etter plan- og bygningsloven.  I praksis vil dette si at kulturminnet blir sikret gjennom hensynssoner, bestemmelser, retningslinjer eller arealformål i enten kommuneplan eller reguleringsplan.

Verneverdig:
Et verneverdig kulturminne er et kulturminne som har gjennomgått en kulturhistorisk vurdering og er identifisert som verneverdig.  Dette er altså ingen formell vern, men en vurdering.  Slike vurderinger er viktige når man skal søke tilskudd til bevaring av kulturminner.

Huskeregel:
Alt som er fredet og vernet er verneverdig, men ikke alt som er verneverdig er vernet eller fredet.

SEFRAK = Sekretariat For Registrering Av Faste Kulturminner i Norge.  Hovedregelen var at bygninger oppført før 1900 skulle registreres i SEFRAK.  I Troms og Finnmark ble det i enkelte kommuner registrert bygninger før 1945, og dette er også tilfelle for Balsfjord.  
Denne landsdekkende registreringen ble utført mellom 1975 og 1995.

Informasjon om SEFRAK-bygg vil finnes i matrikkelen.  SEFRAK-registeret er først og fremst et generelt kulturhistorisk register som har særlig verdi som kildemateriale for den lokale historien.  Registeret blir også brukt av forvaltningen for å finne verneverdige bygninger i lokalmiljøet og i det kommunale planarbeidet.

Bygninger i SEFRAK-registeret er i utgangspunktet ikke tillagt spesielle restriksjoner.  Registreringen fungerer mer som et varsku om at kommunen bør ta en vurdering av verneverdien før det eventuelt blir gitt løyve til å endre, flytte eller rive bygningen.

SMIL
Det kan søkes om SMIL-midler til verneverdige bygninger og kulturmiljøer i landbruket. Informasjon om retningslinjer, søknadsfrister etc. får hos kommunens jordbrukssjef.

Redningsplanken - Troms fylkeskommune
Redningsplanken er en tilskuddsordning til verneverdige bygninger og anlegg. Ordningen er ment som en førstehjelp til å hindre ytterligere forfall i påvente av at det søkes tilskudd fra andre instanser, eller til hastetiltak med stor effekt før mer omfattende restaurering. Les mer her  
Søknadsfrist: 15. januar.

Norsk kulturminnefond
Fondet gir tilskudd til bevaring av kulturminner og kulturmiljøer. Det er ikke et krav om at kulturminnet er freda, men det må legges ved en antikvarisk vurdering fra fylkeskommunen som sier noe om verneverdien. Les mer på www.kulturminnefondet.no og ta kontakt med Kulturkontoret for veiledning og bistand i søkeprosessen. Det lønner seg å starte forberedelsene til søknaden tidlig! Søknadsfrist: Løpende.

Riksantikvarens tilskuddsmidler
Det gis tilskudd til fredede bygninger og kulturhistoriske bygninger knytta til kystkultur. Tilskudd kan gis til istandsetting etter antikvariske retningslinjer. Søknad sendes via fylkeskommunen, og må være fylket i hende senest 1. desember. Det er ikke egne skjema for ordninga.

Stiftelsen Norsk Kulturarv
Stiftelsen Norsk Kulturarv har med ujevne mellomrom aksjoner der det er mulig å søke om tilskudd til istandsettingsarbeider på bygninger. Den mest kjente av disse aksjonene er ”Ta et tak”, der det er mulig å søke midler til skifting eller utbedring av dårlige tak. For nærmere informasjon: www.kulturarv.no .
 
Stiftelsen UNI
Stiftelsens formål er å fremme allmennyttig virksomhet innen skade- og miljøvern og støtter tiltak som verner mennesker og fortidsminner. Det er mulig å søke støtte til bygningsvern og fartøyvern – spesielt med fokus på sikkerhet (brann m.v.) men også andre tiltak. Søknader behandles flere ganger hvert år. Mer info på  www.stiftelsen-uni.no 

Lokale banker
Flere banker har ordninger med tildeling av støtte til ulike formål.