Hvorfor brøytes snø inn på privat eiendom?
Balsfjord kommune mottar av og til henvendelser fra publikum om hvorfor vi må brøyte snø inn på privat eiendom i forbindelse med vinterdriften av offentlig veg. Til det er det å si at vi alltid vil søke å gjennomføre brøyting av snø på en slik måte at det ikke medfører urimelige konsekvenser for hus- og/eller grunneier. I boligfeltene er det imidlertid trangt om plassen og mange hensyn å ta. Trafikksikkerhet og framkommelighet må alltid prioriteres høyest.  

Det er svært kostbart å kjøre bort den brøytede snøen og derfor kan ikke alt vi har brøytet kjøres til deponi. Av plasshensyn må bortkjøring prioriteres i sentrumsområdene, mens det i boligområdene hovedsakelig må brøytes og freses ut til siden. Alternativet til å brøyte inn på privat grunn er å brøyte/frese inn mot kanten av kjørebanen, noe som igjen vil medføre trangere kjørebaner og dermed redusert framkommelighet og færre parkeringsmuligheter. Dette alternativet er ikke gunstig for noen, heller ikke for grunneierne langs vegen.

Flytting av snø på privat eiendom
Balsfjord kommune har stor forståelse for at det kan oppleves irriterende for en grunneier å få snø brøytet inn på eiendommen. Av hensyn til fellesskapet ber vi imidlertid om at grunneiere bare flytter denne snøen til andre steder på egen eiendom, ikke ut igjen i kjørebanen. Der blir den jo liggende på en veg som nettopp er brøytet og skaper problemer og vanskelige forhold for fotgjengere og bilister.

Lovlighetsvurderinger fra Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet
Lovlighetsvurderingen av vegmyndighetenes rett til å brøyte/frese inn på privat eiendom er skissert i brev fra Statens vegvesen Vegdirektoratet til Statens vegvesen Oppland av 10. februar 1989. Her fremgår:


"Vegdirektoratet antar at en må anvende de samme rettslige prinsipper ved vurdering av ulemper ved snøbrøyting som for andre ulemper i forbindelse med veg. Ulemper som følge av normal snøbrøyting på offentlig veg, herunder snøopplag på private naboeiendommer, er gjennomgående forhold vegens oppsittere erstatningsfritt må finne seg i. Dette har vært praktisert over landet i alle år. Selv om forholdet fra tid til annen har vært påklaget, er en ikke kjent med at det har vært bestridt at det er lovlig adgang til å foreta snøbrøyting på denne måten. Resonnementet er blant annet at vegens naboer også har fordel av vegen og at denne holdes oppe vinterstid, og det må av denne grunn kreves særskilte eller betydelige ulemper før ansvaret utløses fra vegholder. Nøyaktig hvor tålegrensen går kan være vanskelig å fastsette, men enkelte holdepunkter kan angis". I samme brev fremgår også: "sitat: At ulemper som følge av normalt vintervedlikehold må tåles uten erstatning, innebærer at det heller ikke utløser ansvar om snøen er sand- eller saltblandet".

I tillegg vises til Samferdselsdepartementets brev av 9. desember 1969 til vegsjefen i Hordaland; sitat:

”Med enkelte unntak blir offentlige veger brøytet for snø. Dette medfører at snøen blir brøytet inn over private avkjørsler. Vanligvis strekker den offentlige veggrunnen seg ikke så langt at man unngår å brøyte snøen inn på de tilstøtende eiendommer. Dette er forhold som man må regne med ved avståelse av grunn til offentlige vegformål. Ved ekspropriasjon eller frivillig avtale om vederlaget for grunnavståelse forutsettes det tatt hensyn til ulemper som følge av dette. Er grunn avstått uten vederlag, må man gå ut fra at også ulempene ved forsvarlig snøbrøyting er godtatt dersom det ikke er tatt uttrykkelig forbehold på dette punkt".