Skogeiere i Balsfjord.
FN erklærte 2011 som  skogåret med fokus på skog, skogbruk og skogens mange funksjoner. Dette markerer økt internasjonal fokus på skog og skogbruk. Det forventes at i den bebuda klimameldinga fra regjeringen(vinter/vår 2012),vil tiltak knytta til skog og trevirke få en sentral rolle. Skog og skogbruk er tiltaksområde  i Klima- og energiplanen for Balsfjord kommune 2008-2012. Skogeierne avgjør den faktiske gjennomføringa og utviklinga av skogbruk både som næring og klimatiltak. Derfor denne infofolderen om skog og skogbruk i Balsfjord.
 
”Det gror igjen med skog”
i Balsfjord - som forøvrig i Norge . Uttaket i Balsfjord er 10-20% i forhold til den årlige tilveksten. Hovedutfordringa er å skape næring av skogressursene. På de aller fleste eiendommene skjer et virkesuttak langt mindre enn det som er forsvarlig bærekraftig.  For de aller fleste eierne til skog, vil skogen være av beskjeden økonomisk betydning. Det gir liten spore for engasjement for økt utnytting og skjøtsel.  Økt kunnskap bør likevel gi noe ansporing. Ikke minst bør kunnskap om skogens sin betydning for binding av co2 og for ”klimaregnskapet”, være av betydning.
 
Mange skogeiendommer
Eiendomsstrukturen  har endra seg lite siden siste verdenskrig da det var mer enn 1000 eiendommer med husdyr(og skog/ utmark). Sameie mellom ektefolkene gir normalt  2 eiere til en eiendom. I større sameie og  uskifta bo, er antallet  langt høyere. Totalt er godt over 2000 eiere til skog i Balsfjord kommune.                                                                                                                        
Skogeiendommen        
Samlet skogareal, stående m3-masse, årlig tilvekst og andre  skoglige data delt på antallet skogeiendommer i Balsfjord,  gir ”gjennomsnittseiendommen”(som ikke finnes  i virkeligheten) på:
          ca 1400 daa totalt - 650 daa tresatt(skogkledd) areal,
          ca 500 daa produktiv skog,
          ca 400 daa drivbar skog(forutsatt  bygging av skogsveger).
 
Godt 80% av arealet er lauvskog(bjørk), mindre enn 10% furuskog(naturlig og planting) og ca 7% granplantinger. I skogen på gjennomsnittseiendommen står ca 2000fastm3 med en årlig  tilvekst på vel 60m3 pr år. Det årlige uttaket er mindre enn 10m3 pr. De husstandene som fyrer med ved, bruker gjennomsnittlig vel 3fastm3 pr år.
 
Skogen i Balsfjord.
 
Naturgrunnlaget.
Naturen i Balsfjord er svært frodig med gode vekstforhold for skog. Jordsmonnet er dannet av kalk- og næringsrike bergarter. Nær sjøen, er leire, som også har høgt næringsinnhold.  I noen områder er næringsfattige avsetninger av sand og grus eller grunnlendt mark hvor det gjerne vokser furu.
 
Historikk.
Bosetting, jordbruk og reindrift har vært betinga av rydding av skog til dyrking og beite og hogst av ved til brensel. Samlet og over lang tid, førte dette til avskoging. Intenst beite hindra at skogen vokste opp igjen. Gamle foto fra Balsfjord viser et skogløst landskap. Slik var det over hele landet, særlig langs kysten og i bosettingsnære områder. Omlegginger og struktur-endringer siden sist på 1800-tallet, særlig innen jordbruket, har ført til stadig mindre bruk av utmarka. Skogen er fortsatt under gjengroing opp mot skoggrensa og på tidligere dyrka mark og beite.
 
Skogen i dag.
er virkesrik og mangfoldig som den ikke har vært på minst 200 år. Dette er forsterket med plantinger særlig med gran, men også med furu og andre treslag samt kultivering av lauvskogen. I ingen andre kommuner i Norge er utført så vidt omfattende skjøtsel av lauvskog (avstandsregulering) som i Balsfjord. De siste 20 årene har omfanget av skogskjøtsel vært på et lavmål. Det har tatt seg litt opp igjen de siste årene.  
 
Areal og virkesmengder.
Kommunens totalareal er 1494km2. Av dette er nesten 700km2 skogkledd. Det produktive arealet er ca 500’ daa og det drivbare grovt 400’daa. Det betyr at et areal på 250’ da ”verner seg sjøl”(ca40%). På det produktive arealet står ca 2 mill. fastm3 med en årlig tilvekst på ca 60’m3. Det årlige uttaket er på ca 10’m3.
 
Videre utvikling av skogen.
Skogbruk er ei svært langsiktig næring, og har som fag, verktøy for å forutsi utviklingen av skog 100-150 år fram i tid. Older har en omløpstid på 40 år, furu opp til 150 år. Det finns 500 år gammel furu i Vesterålen.
 
Older er et pionertre på mange marktyper. Den er svært produktiv på  frodig mark langs vassdrag og på leirjord.  En omfattende ”olderdød” fra 90-tallet(som vi ennå kan se i området Slettmo-Lavangsdalen), skyldes at oldra dør etter et omløp etter ”snautida”, og arealene overtas av bjørk og andre treslag.
 
Bjørkeskogen i Balsfjord er av vekslende alder, men med mye og økende mengder gammel-skog. I tida 2005-2009 har gjentakne angrep av laumakk i høyereliggende skog, drept og skadet store mengder  bjørkeskog på Nordkalotten og i Balsfjord. Det meste av denne skogen er ikke tilgjengelig for uttak av virke, og vil råtne bort. Dødt lauvtrevirke råtner hurtig. Gammel, uskjøtta lauvskog, er glissen. Vi har innslag av godt veksterlig Osp som er rettvokst og kan gi kvalitetsvirke, og  Rogn som har høy brennverdi. Foryngelse av osp og rogn er sterkt utsatt for beiteskader av elg.
 
Furuskogen i Balsfjord og Nord-Norge, er mye et resultat av omfattende hogster i regi av den tyske okkupasjonsmakten under krigen og det beste frøåret på 1900-tallet, i 1947. Store mengder furuskog vil bli hogstmoden  omkring 2050.
De mest omfattende granplantingene foregikk på 60-tallet. Gran har kortere omløpstid enn furu, slik at det også vil bli mye hogstmoden gran omkring 2050. Gran gir langt høyere
m3-masse, verdiproduksjon og carbonbinding på god mark enn andre treslag. Betydelige arealer med tidligere dyrka mark og beite er under gjengroing. Sjøl om dyrka mark bør hevdes og tas vare på, bør man vurdere arealbruken evt. med tilplanting for arealer som uansett vil gro igjen med skog.
 
Skogbruk - ressursutnytting og anvendelse.
Utviklingen av et aktivt skogbruk i Balsfjord har vært begrenset pga liten tilgang på hogstmoden furu- og granskog. Furuskogen har vært utnyttet til tømmer. Bjørk har vært anvendt til ved, bl.a. som salgsvare. Bjørkeskogen i Balsfjord er gjennomgående yngst i de indre strøkene av kommunen, særlig Tamokdalen(som har hatt en rimelig god utnytting heile tida), og relativt eldst i de ytre delen av kommunen hvor utnyttinga har vært svakere.
 
Marked og avsetning.
Kommersielt skogbruk i Balsfjord er en del av  verdensmarkedet – det være seg ved eller trelast. Skogsektoren konkurrerer med oljesektoren og i forhold til det høye kostnadsnivået som oljen har gitt Norge. Avsetningsmulighetene for tømmer til sagbruk i Troms er begrenset fordi vi ikke lenger har store kommersielle sagbruk( i Nord-Norge). Økt bruk av bioenergi(også ved) til oppvarming vil kunne gi økte avsetningsmuligheter særlig for lauvtrevirke(bjørk).
 
Hogst av skog.
Det meste av virkesuttaket, også på landsbasis, skjer i form av rotsalgtdrifter med hogstmaskiner. En del driver fortsatt med uttak av ved til eget brensel, og noen  driver med salg av ved  basert  på egen skog. En god del prøver å kjøpe virke på rot men det er ofte vanskelig å få tilgang hos skogeierene. Det burde også være god og rimelig tilgang påskog på  for ”sjølhoggere” av ved. Mye av virket går som flis til varme-sentralen i Breivika. Det går en god del rundtvirke til vedsentraler til produksjon av ved.
 
Foryngerlse. Skogkultur.
Skogbruksloven krever at skogareal hvor det er hogd, skal forynges. Det er store økonomiske tap og tap i forhold til co2-binding av å vente.Valg av treslag er bl.a. avhengig av boniteten på marka. På svak mark er planting av furu evt. lerk det meste effektive. På frodig mark, kan man velge mellom å plante gran eller få opp naturlig foryngelse( bjørk). Det er enorme mengde bjørkefrø i ”mosen og lyngen” som ikke kommer  i kontakt med mineraljord  for å få spirt og utvikle seg til et tre. Markberedning er effektivt for foryngelsen. 
 
Skjøtsel.
Det svært viktig med en effektiv foryngelse og en god tetthet på foryngelsen både i forhold til
verdiskapning og klima.God tetthet gir godt grunnlag for oppfølgende skjøtsel i form av rydding/avstandsregulering og tynning. God skjøtsel av lauv kan gi kvalitetsvirke. Disse skjøtseltiltaken bør skje tidlig. Tynning av gammelskog er en ren utglisning uten positiv  effekt for skogproduksjonen..     
 
Ressursoversikt, skogbruksplan.
De fleste skogeiere mangler oversikt over  ressursene og mulighetene for skogproduksjon på eiendommen; hvor mye virke, hva er tilveksten, hvor mye kan optimalt tas ut, hvordan bør den skjøttes, hva er økonomien i det osv?. Dette gjelder også i forhold til naturmangfold og klima. Ressursoversikter eller skogbruksplaner kan gi svar.
 
Stimulanser til investeringer og tiltak.
Det er generelt gode støtteordninger for investeringer i skog og skogbruk som skogkultur og skogsveger samt til utarbeidelse av ressursoversikter/skogbruksplaner. For de som har utttak av virke for salg, er skogfondordningen svært god bl.a. med skattemessige fordeler.
                                                                                               
Skog og miljø
Skog har betydning for lokal-(mikro-)klimaet,  binding og utslipp av co2, biologisk mangfold, landskapsbildet, friluftsliv m.fl.. Skogbruk er gjennom lov og forskrifter m.m pålagt å være bærekraftig og ta miljøhensyn og ta hensyn til reindrifta m.fl.
 
Fotosyntesen og carbonbinding i skog.
Gjennom fotosyntesen i grønne planter omdannes med solenergi, co2+ vann+ litt mineralnæring til organiske forbindelser. I trær omdannes forbindelsene til varige i trevirket. Co2 frigjøres når trevirket råtner eller brennes. Trær (og skogsjord) kan bli svært gamle og binde co2 over tilsvarende lange tidsperioder. Det å ta vare på skog og bygge opp skog gjennom planting og skogkultur, er av de aller mest meste effektive og rimeligste klimatiltakene. På grunn av aktiv skogskjøtsel tidligere, gjengroing og lavt virkesuttak, akkumuleres i Norge og Balsfjord store mengder trevirke og tilsvarende store mengder co2 i dette. Den stående m3-massen i Balsfjord binder nær 4 millioner tonn co2. På gjennomsnittseiendommen utgjør det ca 4’ tonn. Den årlige bindingen er på mer enn 100’ tonn i kommunen som helhet, og ca 100 tonn på gjennomsnittseiendommen. Dette kan beregnes nærmere for hver enkelt skogeiendom. Potensialet for økt binding av co2 gjennom skoglige tiltak er enormt.
 
Skogeieren som  ”klimaarbeider”.
Skjøtselen av skogen på en eiendom har, over tid,  stor betydning for omfanget av binding av co2. Det betyr at skogeieren, avhengig av omfanget av skogkultur og skoglige tiltak, vil kunne velge mellom å være god eller mindre god”klimaarbeider”. Det viktigste er å utføre aktiv foryngelse og skjøtsel som bygger opp skog. Å hogge et tre og brenne virket som ved, gir utslipp av co2. Det samme gjør gammel, råtnende skog. En må ha veksterlig skog som sørger for å binde opp co2 tilsvarende det som frigis ved forbrenningen. Aktivt drevne skogeiendommer inneholder generelt større mengder m3-masse som binder større mengder co2 enn på eiendommer som ikke drives aktivt. Skogeieren får i dag ikke kompensasjon for klimaverdien av skog.
                                                                                                         
Samfunnsverdien av co2-bindingen i skog.
Tiltak for å redusere utslipp av eller mengde co2 eller andre ”klimagasser”til atmosfæren, medfører kostnader. I ”månelandingen” på Mongstad er kostnadene vurdert til  mellom 1000 og 2500 kr pr tonn co2 tilsvarende  kostnadene med å fjerne utslippene av 1 mill tonn co2 fra Melkøya(Hammerfest). Markedsprisen for kjøp av klimakvoter ligger nå på under 100 kr pr tonn co2 men forventes å stige. Kostnadene med binding av co2 i skog er svært lave. Det er i ferd med å utvikles marked for omsetting av klimakvoter i skog.
 
Skog og biologisk mangfold
Et rikt biologiske mangfoldet i skog er betinget av skog og en mangfoldig skogstruktur. Gjengroing av det skogløse landskapet for 150 siden forsterket av planting og skogkultur, har gitt et større  biologisk mangfold knytta til skog enn på minst 2-300 år. Et aktivt skogbruk er ikke noen trussel mot det biologiske mangfoldet, men man må gjennom kunnskap sikre at hensynet til det biologiske mangfoldet blir ivaretatt.
 
Kulturlandskapet
Gjengroingen av kulturlandskapet har pågått siden 1800-tallet, og  er en”tung” prosess som som det skal sterke virkemidler til for å snu. En kan  ta vare på mindre areal med gamle slåtteenger og man kan åpne for utsikt mot sjø og  vassdrag. Et aktivt skogbruk vil kunne sørge for å åpne deler av skoglandskapet. For det aller meste av  gjengroingsarealet, bør man vurdere skoglige tiltak i og med at det vil bli til skog uansett. Dette bør sees i sammenheng med opplegg for omsettlige klimakvoter.
 
Informasjon.
Balsfjord kommune er lokal skogbruksforvaltning og skal formidle informasjon om skog og skogbruk. En hovedutfordring er å utvikle skogbruk som næring. For  hogst og virkeskontrahering, bør Allskog kontaktes.Balsfjord og Malangen skogeierlag er lokallag under Allskog. Bardufoss planteskole produserer skogplanter. Skog og landskap, www.skogoglandskap.no, er den viktigste forskningsinstitusjonen vedrørende skog og skogbruk.
 
Kontakter:
 
Kontaktadressen i Allskog er: Jan Arne Kristiansen - tlf 907 61 779
Knut Egil Nesset, Takvatn, 9050 Storsteinnes - egi-ness@online.no - 901 91 153 er leder for Balsfjord og Malangen skogeierlag.