Balsfjord kommunestyre har i møte 2.5.07 sluttet seg til følgende uttalelse:

1. Forholdet mellom vedlikehold og investeringer.
Tilstanden på fylkesveiene i Troms er ikke akseptabel. Viser at det er et betydelig etterslep på legging av fast dekke, samtidig som veier med fast dekke lider under manglende vedlikehold. Eksisterende vegkapital er særlig truet, og det er tydelig at kostnadene for å holde de allerede asfalterte veier i stand vil øke årlig på grunn av manglende vedlikehold.

Rammene til vei må derfor økes betraktelig. Dette gjelder både investeringer og vedlikehold.

Det antydes i høringsutkastet at en måte å investere i enkeltstrekninger på er i et spleiselag med kommuner. Det er da viktig å ta inn over seg den økonomiske situasjon de aller fleste distriktskommunene befinner seg i , og at det finnes atskillige kilometer kommunal vei som kommunene sliter med vedlikehold og investeringer på.

2. Fordeling mellom innsatsområder
De innsatsområder som er skissert er nyanlegg/opprusting, rassikring og utbedring fergekaier/tunneler. Det er små rammer å prioritere innenfor når man tar i betraktning at alle disse områdene er kostnadskrevende.

De er viktig å ha fokus på nyanlegg/opprusting, med de samme begrunnelser som i punkt 1. Vi har for mange strekninger uten fast dekke som til tider gjennom året er uframkommelig. Dessuten forringes vegkapitalen. Det ville vært ønskelig at minst 50% av den totale investeringsramme ble avsatt til nyanlegg og opprusting, og at man prioriterer å få fast dekke på fylkesveiene.

Når det gjelder rassikring er det en oppfatning at flere av disse strekingene har fått midler til tiltak. Med alternativ 2 vil det ikke komme med flere strekninger da alt er disponert. I fylkesvegplan 2004-2007 var det satt av 45% til rassikring. Det er derfor viktig å vurdere rasutsatte strekninger nøye før nye prosjekter tas inn.

De nødvendige utbedringene av fergekaier må ivaretas. Disse forbindelsene er av avgjørende betydning for bosetting der hvor ferge er eneste alternativ. At fergesamband blir stengt i perioder på grunn av manglende opprusting vil føre til en uholdbar situasjon. Fergesambandene er en del av fylkesvegnettet, og må derfor sikres en opprustingstakt som ivaretar sikkerhet og forutsigbarhet. Med 35% av den totale investeringsramme vil man ha flyttet litt til nyanlegg og opprusting, og samtidig ivareta fergekaiene.

3. Prinsipp og kriterier for inndeling og klassifisering av fylkesvegnettet

Balsfjord kommune og regionrådet for Balsfjord, Tromsø og Karlsøy har gjentatte ganger påpekt den skjeve fordelingen mellom næringer i klassifiseringen av fylkesveger. I de senere år har de maritime næringer (kystnæringer) vært sett på som transportintensiv og dermed prioritert, og man har lagt veier til landbruksbygder i klasse 3, Øvrige fylkesveger. Veier i klasse 3 er ikke prioritert og følgelig har det ikke vært noen prosjekter på disse i planperioden. Høringen peker på behov for kunnskap om næringslivets transporter som beslutningsstøtte.

Balsfjord kommune vil igjen påpeke landbruket som svært transportavhengig. Et eksempel på en vegstrekning som i mange år har ventet på fast dekke er Fjellbygda i Malangen. Her drives det aktivt landbruk hvor varer og tjenester skal inn til gården og produkter skal ut. I løpet av ett år har tankbilen 122 turer til Fjellbygda. Anslagsvis er det 50-60 transporter inn med kraftfor og andre varer til drifta. Dyretransporten vil ha ca 50 turer til bygda. Andre varer og tjenester til utbedringer og nyanlegg tilknyttet landbruket, slik som betong og trelast har også et antall turer inn dit i løpet av ett år. Dertil kommer transport av skolebarn. Alle i bygda er ikke tilknyttet landbruket, så veien vil også ha betydning som transportåre for å knytte bo og arbeidsmarkedet sammen.

I tillegg er det i området tilrettelagt for turisme og et større reiselivsanlegg er godt i gang med utbyggingen. Hele nærområdet til Malangen brygger vil bli tatt i bruk i sammenheng med reiseliv. Området er naturskjønt og det vil bli økt trafikk langs denne veien som følge av økt besøk til Malangen brygger.

En annen fylkesveg i Balsfjord som ikke kan regnes å oppfylle kriteriene for landbruk og andre transportavhengige næringer er strekningen Tennes Middagsbukt. Denne strekningen er imidlertid av stor betydning som en transportåre som knytter sammen bo og arbeidsmarkedsregioner. I et slikt perspektiv er dette en vei som bør vurderes som betydningsfull i et arbeidsmarkedsperspektiv. Det finnes ikke arbeidsplasser på strekningen så de som bor der er avhengig av å pendle inn til Storsteinnes eller andre steder i kommunen på arbeid. Trafikkmengden er, gjennom pendlertrafikk og skoleskyss, i tillegg til et begrenset landbruk tilstrekkelig til av den burde vært klassifisert i kl 2 – viktige fylkesveger for yrkesutøvelse.

Det er også på sin plass å nevne den 3. av fylkesveiene i kommunen som ikke har fast dekke – strekningen Storsteinnes –Aursfjord. I et spleiselag mellom kommune og Troms Fylkeskommune ble det lagt fast dekke på ca 2,5 km av denne strekningen i 2004. Dette for å berge en bedrift (bilverksted med lakkeringeshall). Det er stor trafikk langs denne veien. Også denne veien er en viktig transportåre i arbeidsammenheng. Mange bor på Aursfjordhalvøya og jobber på Storsteinnes eller ellers i kommune. Veien kan også regnes som en trafikkåre som binder sammen tett befolkede deler av kommunen. Dessuten er det stor trafikk, særlig i helgene, på grunn av at svært mange Tromsøfolk har hytter på Aursfjordhalvøya. På grunn av den store persontrafikken, i tillegg til tungtrafikk, blir slitasjen på grusdekke stor. Mange steder langs denne strekningen er det ikke grus igjen med de utfordringer det gir. For de som ferdes langs veier som er i så dårlig forfatning som f.eks denne strekningen, er det en privatøkonomisk utfordring. Det er stor slitasje på biler og mange skader på kjøretøy som følge av hull og spor i grusdekket.

Det er et paradoks at Balsfjord kommune, til tross for begrenset økonomi, er i ferd med å komme i mål når det gjelder fast dekke på kommunale veier. Flere strekninger har fått fast dekke i inneværende periode. For de som er avhengig av veien både i forhold til næringsutøvelse og yrkesutøvelse er det fortvilt å kjøre ut av en kommunal vei med akseptabel standard og inn på en nærmest uframkommelig fylkesvei.

Når det gjelder kommunens prioriteringer av fylkesveistrekninger i Balsfjord vil vi komme tilbake med en vedtatt prioritering høsten 2007, slik at våre prioriteringer kommer med i det videre arbeidet med handlingsprogrammet for fylkesvegplanen 2008-2011.