Allemannsretten er nedfelt i friluftsloven og bygger på respekt for miljøverdier, eiere og andre brukere. Retten til fri ferdsel og opphold gjelder i utgangspunktet bare i utmark og på dyrket jord når marka er frosset og snøbelagt. Utmark er udyrket mark og omfatter det meste av vann, strand, myr, skog og fjell i Norge. Innmark er all dyrket jord, som åker, eng, kulturbeite, hage og yngre plantefelt. Innmark er også gårdsplass, hustomt og industriareal. Allemannsretten omfatter ikke ferdsel med motorkjøretøy.

 

Rettigheter og plikter når du ferdes i utmark

I utmark kan du ferdes overalt til fots og på ski og raste hvor du vil. Overnatting under åpen himmel eller telting er tillatt i utmark, men ikke nærmere enn 150 meter fra hus eller hytte. Skal du ligge mer enn to døgn på samme sted, må grunneieren gi tillatelse. Uten grunneiers samtykke kan du likevel telte når dette skjer lang fra hus og på høyfjellet.

Som bruker av allemannsretten har du også plikter. Enhver skal opptre hensynsfullt og varsomt så det ikke voldes skade eller ulempe for eier, bruker eller andre. Ta også hensyn til miljøet. Alle må rydde opp etter seg og ikke etterlate stedet i en slik tilstand at det virker skjemmende. Vær varsom med ild og respekter forbudet mot å tenne bål i eller i nærheten av skog i tiden 15. april til 15. september. De fleste steder kan du plukke bær, sopp og blomster, men det gjelder spesielle regler for molteplukking i Nord-Norge. Uansett hvordan du ferdes, skal du vise hensyn og ikke skade eller unødig forstyrre husdyr, natur eller vilt.
I 1995 ble det gjennomført en undersøkelse om befolkningens kunnskap om allemannsretten. I aldersgruppen 40 til 64 år oppgir 75 prosent at de har kjennskap til hva begrepet innebærer. I aldersgruppen 15 til 24 år er det bare 40 prosent som svarer bekreftende på dette.
 

Allemannsretten er truet av privatisering

Allemannsretten er truet av ulike former for kommersialisering, privatisering og ikke minst ulovlige stengsler i strandsonen. Mange enkeltinngrep i kystsonen, spesielt rundt Oslofjorden og på sørlandskysten, har over tid redusert tilgangen til attraktive strandområder. Liberal dispensasjonspraksis etter plan- og bygningsloven i 100-metersbeltet langs sjøen er en av årsakene, noe som mange steder har ført til økt hytte- og boligbygging i områder som tidligere var attraktive for friluftsliv.

Parallelt med utstrakt utbygging har det stadig funnet sted en privatisering av strandsonen. Slik privatisering kan både være lovlig og ulovlig. Den ulovlige privatiseringen kjennetegnes ved at den har som hovedintensjon å holde allmennheten borte fra områder hvor de har lovlig adgang til å ferdes eller oppholde seg.
 

Skjerpet innsats for å sikre allemannsretten

Regjeringen bruker betydelige ressurser for å sikre allemannsretten på kyst- og strandstrekninger. I tillegg til å videreføre arbeidet med å sikre frilufts- og skjærgårdsområder, er det utarbeidet et eget rundskriv om skjerping av dispensasjonspraksis mot bygging i 100-metersonen. Regjeringen fremmet våren 1999 forslag til Stortinget om forbud mot bruk av vannscootere. Forbudet er gjort gjeldende fra 1. januar 2001.

Kommunen kan stanse påbegynt arbeid i strid med friluftslovens § 13 jf. § 40. Helt eller delvis oppført byggverk, stengsler eller annen innretning, skilt eller kunngjøringer som strider mot forbud eller pålegg gitt i eller i medhold av friluftsloven, kan kommunen kreve fjernet på den skyldiges kostnad, jf. § 40 annet ledd.