gamma ilys

Det hevdes at Malangen på denne måten var grensefjord mellom bumenn (fastboende jordbrukere) og veidefolk (vandrende folk som livnærte seg av jakt, fangst og fiske) Malangen var også korndyrkingsgrense og dermed også grense for den atlantiske jordbrukskulturen.

Ved Kongelig resolusjon 18.10.1856 ble det bestemt at Balsfjord og Malangen skulle utskilles fra Tromsøysund til eget prestegjeld og formannskapsdistrikt. Det første møtet i kommunestyret fant sted på Bentsjord den 29.10.1857. Spørsmål om deling av Balsfjorden og Malangen kom opp i herredsstyret under sak 15 den 23.10.1865. Den 7. juni 1869 ble det mot en stemme vedtatt å skille lag.

Nærmere hundre år senere, i 1964, ble så Balsfjord og Malangen sammenslått til en kommune igjen.

Folketallet har hatt en jevn nedgang fra 1980-tallet, hvor det var over sju tusen innbyggere, mot dagens 5706.

kyr bergnBalsfjord kommune strekker seg over et område på 1493 km 2 hvor landskapet varierer fra flatt fruktbart jordbruksland til ville fjellområder, de høyeste på drøyt 1500 moh.
Balsfjord er en typisk jordbrukskommune, en av de største i Nord-Norge.

Storsteinnes er administrasjonssenter og det største tettstedet i kommunen, videre finner vi de mindre tettstedene Nordkjosbotn, Laksvatn, Mestervik,  Sand.

 Les også professor Arnulf Hellands beskrivelser om Balsfjord

 

nordby  5  Malangen er kjent som en fiskerik fjord hvor særlig silde- og seifisket har hatt stor betydning. 

Malangen er også et populært område for ferie og fritid hvor hyttebygging er sterkt utbredt.