Juksavatn friluftsområde
Juksavatn-området er av Balsfjord kommune lagt ut som friluftsområde på grunn av natur-, kultur- og opplevelsesverdier i området. Området byr på kulturhistorie, muligheter for småturer rundt det idylliske vatnet og for lengere turer inn mot Andorvatnet. Det er gode muligheter for fiske og småviltjakt.
Alle besøkende oppfordres om å ta vare på området som det flotte narur- og kulturområdet det er.
Navnet Juksavatnet er sannsynligvis en fornorsking av det samiske Njuk`ca-javrre som betyr Svanevatnet på norsk, selv om det nok er lenge siden sangsvanene har hekket der.
Balsfjord kommune eier i alt 8 tidligere landbrukseiendommer fra Juksavatnet til Andorvatnet på tilsammen 6500 daa med ca 3000 daa produktiv skog. Eiendommene ble ervervet på 50-, 60- og 70-tallet i forbindelse med fraflytting. Det er disse som i dag utgjør friluftsområdet. På nordsida kommer et par private eiendommer ned til vatnet.
Brukene med tidspunktene for til- og fraflytting var som følger:
38/2 Evenstad 1890-1950
38/5 Steinhaug 1905-1959
38/6 Fjellheim 1915-1985
38/7 Blomli 1915-1960
38/13 Heimstad 1931-1950
38/15 Rønning 1937-1965
38/16 Solbakk 1941-1945
De fleste husene var tømmerhus, men også noen i reisverk eller som gammer. Gammene var helst for husdyrene. Da husene ble utsatt for hærverk, har de av hensyn til sikkerheten for folk og dyr blitt revet eller brent.
På de 7 brukene vaks det opp 22 barn som fylte godt opp i skolestua nede i Strupen. Veien opp til Juksavatnet ble ferdig på 70-tallet. Tur og traktorveien inn til Steinhaug og Heimstad ble anlagt i 1982 Da ble det lagt rør i Strupelva og parkeringsplass på sørsida av elva.
Navnet Juksavatnet er sannsynligvis en fornorsking av det samiske Njuk`ca-javrre som betyr Svanevatnet på norsk, selv om det nok er lenge siden sangsvanene har hekket der.
Balsfjord kommune eier i alt 8 tidligere landbrukseiendommer fra Juksavatnet til Andorvatnet på tilsammen 6500 daa med ca 3000 daa produktiv skog. Eiendommene ble ervervet på 50-, 60- og 70-tallet i forbindelse med fraflytting. Det er disse som i dag utgjør friluftsområdet. På nordsida kommer et par private eiendommer ned til vatnet.
Brukene med tidspunktene for til- og fraflytting var som følger:
38/2 Evenstad 1890-1950
38/5 Steinhaug 1905-1959
38/6 Fjellheim 1915-1985
38/7 Blomli 1915-1960
38/13 Heimstad 1931-1950
38/15 Rønning 1937-1965
38/16 Solbakk 1941-1945
De fleste husene var tømmerhus, men også noen i reisverk eller som gammer. Gammene var helst for husdyrene. Da husene ble utsatt for hærverk, har de av hensyn til sikkerheten for folk og dyr blitt revet eller brent.
På de 7 brukene vaks det opp 22 barn som fylte godt opp i skolestua nede i Strupen. Veien opp til Juksavatnet ble ferdig på 70-tallet. Tur og traktorveien inn til Steinhaug og Heimstad ble anlagt i 1982 Da ble det lagt rør i Strupelva og parkeringsplass på sørsida av elva.
