Er Balsfjorden forurenset?
Balsfjorden - norges nordligste terskelfjord. Les hva Universitetet i Tromsø har uttalt:
Er Balsfjorden forurenset? Les hva Universitetet i Tromsø har uttalt:
Balsfjorden har gitt navn til kommunen den ligger i, en indikasjon om hvor viktig den har vært for folk i distriktet. Selve fjorden har fått navnet sitt etter den norrøne guden Balder. Balder stod for det gode i norrøn mytologi og det samsvarer med naturforholdene rundt fjorden som er milde og imøtekommende sammenlignet med en del tilstøtende områder.
Fjorden er et resultat av isens stadige virkning på fjellgrunnen i løpet av millioner av år. De enorme ismassene har i løpet av denne tiden utvidet sprekkdannelser i fjellet og fraktet med seg løsmasser av stein og grus som ble avsatt like utenfor isgrensen. I det som skulle bli Balsfjorden skjedde det imidlertid noe spesielt sammenlignet med de fleste andre nordlige fjorder. Her ble løsmassene avsatt flere steder langs det som skulle bli fjordbunnen slik at de dannet grunner eller terskler. Fjorden har i alt tre slike terskler ved Rystrømmen, Sandnesssundet og Tromsøsundet. De to sistnevnte har en dybde på henholdsvis 10 og 5 m mens Rystrømmen er dypere, ca. 35 m. De grunne tersklene setter sitt preg på Balsfjordens biologi og strømforhold. De aller fleste nordlige fjorder har nemlig god kontakt med havet utenfor med regelmessig utskifting av vannmassene. I Balsfjorden derimot er det kun en liten del av de dypere vannlagene som skiftes ut. Det relativt varme vannet med høyt innhold av næringssalter fra Golfstrømmen kommer således ikke inn i Balsfjorden. Resultatet blir derfor en fjord med svært kalde dypvannslag og følgene er relativt skrinne forhold for organismene i fjorden. På dybder større enn 80 m. er det sjelden over 4 grader. Faktisk ligner de fysiologiske forholdene i Balsfjorden til forveksling dem man finner nord i Barentshavet, noe som gjør Balsfjorden til en god modell for forskning omkring virkningene av planlagte inngrep i de sårbare nordhavene.
Tersklene har også noen interessante biologiske bivirkninger. Blant annet så finnes det endemiske (stedegne) stammer av både lodde, sild og torsk i fjorden. Disse stammene lever hele sitt liv i Balsfjorden og ved Loddebukta ved Bergneset har det lenge vært kjent at lodda gyter. Årlige gytninger forekommer også innover mot Nordkjosbotn og ved Skjæran, det samme gjelder tilsynelatende også for silda. Alt i alt antar man at den årlige biomassen av lodde, sild, torsk og reker i Balsfjorden er omtrent 2500 tonn i gjennomsnitt.
Balsfjorden er faktisk en av de fjordene det har vært drevet mest forskning på. Siden midten av 1970-tallet har forskningsprosjekter tatt for seg ulike aspekter ved fjorden, inkludert bevegelsene til vannmassene, planktonproduksjon og dynamikk, sedimentering og biologiske inventeringer. Derfor forstår vi ganske mye av hva som foregår i Balsfjorden.
Balsfjorden er ikke spesielt dyp. Det største dypet finner man mellom Malangseide og Svartnes og det er kun 195 m. Fra Tennes grunner fjorden jevnt utover fra ca. 120 m. Nedslagsfeltet er heller ikke særlig stort, ca 950 km2. Flere elever renner ut i fjorden og i de innerste delene mot Nordkjosbotn kan det legge seg ferskvann over det tyngre sjøvannet med det resultat at det vil fryse til om vinteren. Mangelen på ferskvann i de fleste andre deler av fjorden forhindrer isdannelse her. Fjorden er ca. 65 km lang om en regner lengden fra Tromsøsundet og inn til Nordkjosbotn. Om en inkluderer strekningen Grøtsundet til Reinøya/Ullstind er den hele 100 km lang.
Temperaturen i vannmassene varierer mellom1 - 7 grader gjennom året og fjorden blir således ikke isdekket om vinteren (unntatt de innerste delene i Nordkjosbotn hvor overflatevannet er ganske fersk pga. elven). Vannmassene er nesten ensartede med tanke på temperatur om vinteren (mellom oktober og april), mens en viss lagdeling er tilstede om sommeren pga tilførsel av ferskvann fra elvene og oppheting av overflaten. Om våren kommer varmere dypvann inn og hever temperaturen. Oksygennivået i fjorden er høyt, og faller ikke under 70 - 80 % metning i bunnlagene.
Balsfjorden er også svært produktiv, primærproduksjonen (alge og plankton) er ca. 100gC m-2 per år. Planteplanktonet begynner produksjonen sent i mars og topper seg i april, hovedsaklig i de mer homogene vannmassene. En svakere produksjonstopp nås i august/september. Næringskjedene i Balsfjorden er forholdsvis korte, der forskjellige krepsdyr nyttiggjør seg planteplanktonet og igjen tjener som føde for fisk. Bunnen består hovedsaklig av sedimenter og er næringsfattig, kun en liten del av produksjonen i de øvre vannlag når bunnen. Produksjonen på bunn ser ut til å være avhengig av graden av miksing av vannmassene. Balsfjorden har også gode populasjoner av dyphavsreker (Pandalus borealis) som trives på sandbunnen.
Bunnfauna er også studert i relasjon til miljøforhold og faktorer som påvirker sammensetningen av naturlige organismesamfunn. Nær Tromsø er det tatt særlig sikte på å kartlegge effekter av avløpsvann fra bosetning og industri som slippes ut i sjøen. Undersøkelsene bidrar til å øke kunnskapen om bunnfaunasamfunn og marint biomangfold generelt i nordlige områder. Denne kunnskapen er grunnleggende for å karakterisere virkninger av menneskelige inngrep og forurensninger i nordlige havområder. Resultatene viste at bunnfaunasamfunnene generelt var artsrike og lite påvirket av utslippene. Men på grunt vann nær store utslippskilder i Tromsø var det lokalt høye tettheter av børstemark som er tolerante overfor forurensninger. I dypområdet i Balsfjorden ble det foretatt en langtidsstudie av bunnfauna-samfunnet. Samfunnet var forholdsvis artsfattig og er preget av lav næringstilgang. Det endret seg lite i artssammensetning over en 10-års periode.
Kilde (c) Universitetet i Tromsø.
Balsfjorden har gitt navn til kommunen den ligger i, en indikasjon om hvor viktig den har vært for folk i distriktet. Selve fjorden har fått navnet sitt etter den norrøne guden Balder. Balder stod for det gode i norrøn mytologi og det samsvarer med naturforholdene rundt fjorden som er milde og imøtekommende sammenlignet med en del tilstøtende områder.
Fjorden er et resultat av isens stadige virkning på fjellgrunnen i løpet av millioner av år. De enorme ismassene har i løpet av denne tiden utvidet sprekkdannelser i fjellet og fraktet med seg løsmasser av stein og grus som ble avsatt like utenfor isgrensen. I det som skulle bli Balsfjorden skjedde det imidlertid noe spesielt sammenlignet med de fleste andre nordlige fjorder. Her ble løsmassene avsatt flere steder langs det som skulle bli fjordbunnen slik at de dannet grunner eller terskler. Fjorden har i alt tre slike terskler ved Rystrømmen, Sandnesssundet og Tromsøsundet. De to sistnevnte har en dybde på henholdsvis 10 og 5 m mens Rystrømmen er dypere, ca. 35 m. De grunne tersklene setter sitt preg på Balsfjordens biologi og strømforhold. De aller fleste nordlige fjorder har nemlig god kontakt med havet utenfor med regelmessig utskifting av vannmassene. I Balsfjorden derimot er det kun en liten del av de dypere vannlagene som skiftes ut. Det relativt varme vannet med høyt innhold av næringssalter fra Golfstrømmen kommer således ikke inn i Balsfjorden. Resultatet blir derfor en fjord med svært kalde dypvannslag og følgene er relativt skrinne forhold for organismene i fjorden. På dybder større enn 80 m. er det sjelden over 4 grader. Faktisk ligner de fysiologiske forholdene i Balsfjorden til forveksling dem man finner nord i Barentshavet, noe som gjør Balsfjorden til en god modell for forskning omkring virkningene av planlagte inngrep i de sårbare nordhavene.
Tersklene har også noen interessante biologiske bivirkninger. Blant annet så finnes det endemiske (stedegne) stammer av både lodde, sild og torsk i fjorden. Disse stammene lever hele sitt liv i Balsfjorden og ved Loddebukta ved Bergneset har det lenge vært kjent at lodda gyter. Årlige gytninger forekommer også innover mot Nordkjosbotn og ved Skjæran, det samme gjelder tilsynelatende også for silda. Alt i alt antar man at den årlige biomassen av lodde, sild, torsk og reker i Balsfjorden er omtrent 2500 tonn i gjennomsnitt.
Balsfjorden er faktisk en av de fjordene det har vært drevet mest forskning på. Siden midten av 1970-tallet har forskningsprosjekter tatt for seg ulike aspekter ved fjorden, inkludert bevegelsene til vannmassene, planktonproduksjon og dynamikk, sedimentering og biologiske inventeringer. Derfor forstår vi ganske mye av hva som foregår i Balsfjorden.
Balsfjorden er ikke spesielt dyp. Det største dypet finner man mellom Malangseide og Svartnes og det er kun 195 m. Fra Tennes grunner fjorden jevnt utover fra ca. 120 m. Nedslagsfeltet er heller ikke særlig stort, ca 950 km2. Flere elever renner ut i fjorden og i de innerste delene mot Nordkjosbotn kan det legge seg ferskvann over det tyngre sjøvannet med det resultat at det vil fryse til om vinteren. Mangelen på ferskvann i de fleste andre deler av fjorden forhindrer isdannelse her. Fjorden er ca. 65 km lang om en regner lengden fra Tromsøsundet og inn til Nordkjosbotn. Om en inkluderer strekningen Grøtsundet til Reinøya/Ullstind er den hele 100 km lang.
Temperaturen i vannmassene varierer mellom1 - 7 grader gjennom året og fjorden blir således ikke isdekket om vinteren (unntatt de innerste delene i Nordkjosbotn hvor overflatevannet er ganske fersk pga. elven). Vannmassene er nesten ensartede med tanke på temperatur om vinteren (mellom oktober og april), mens en viss lagdeling er tilstede om sommeren pga tilførsel av ferskvann fra elvene og oppheting av overflaten. Om våren kommer varmere dypvann inn og hever temperaturen. Oksygennivået i fjorden er høyt, og faller ikke under 70 - 80 % metning i bunnlagene.
Balsfjorden er også svært produktiv, primærproduksjonen (alge og plankton) er ca. 100gC m-2 per år. Planteplanktonet begynner produksjonen sent i mars og topper seg i april, hovedsaklig i de mer homogene vannmassene. En svakere produksjonstopp nås i august/september. Næringskjedene i Balsfjorden er forholdsvis korte, der forskjellige krepsdyr nyttiggjør seg planteplanktonet og igjen tjener som føde for fisk. Bunnen består hovedsaklig av sedimenter og er næringsfattig, kun en liten del av produksjonen i de øvre vannlag når bunnen. Produksjonen på bunn ser ut til å være avhengig av graden av miksing av vannmassene. Balsfjorden har også gode populasjoner av dyphavsreker (Pandalus borealis) som trives på sandbunnen.
Bunnfauna er også studert i relasjon til miljøforhold og faktorer som påvirker sammensetningen av naturlige organismesamfunn. Nær Tromsø er det tatt særlig sikte på å kartlegge effekter av avløpsvann fra bosetning og industri som slippes ut i sjøen. Undersøkelsene bidrar til å øke kunnskapen om bunnfaunasamfunn og marint biomangfold generelt i nordlige områder. Denne kunnskapen er grunnleggende for å karakterisere virkninger av menneskelige inngrep og forurensninger i nordlige havområder. Resultatene viste at bunnfaunasamfunnene generelt var artsrike og lite påvirket av utslippene. Men på grunt vann nær store utslippskilder i Tromsø var det lokalt høye tettheter av børstemark som er tolerante overfor forurensninger. I dypområdet i Balsfjorden ble det foretatt en langtidsstudie av bunnfauna-samfunnet. Samfunnet var forholdsvis artsfattig og er preget av lav næringstilgang. Det endret seg lite i artssammensetning over en 10-års periode.
Kilde (c) Universitetet i Tromsø.
